Til minne om

Denne siden er til minne om en mor som var fantastisk. En mor som aldri gav opp. En mor som alltid hadde tid til å høre på og lytte. En som alltid stilte opp, selv på konsertene jeg ville ha hjemme. En livsglad dame.

Du var alltid glad du, mamma. Ringte jeg å forstyrret deg på jobben som sentralborddame, midt i den travleste tiden på døgnet, så hadde du tid til å prate med meg. Uansett hva det var. Tok deg alltid tid til det. Kom jeg hjem fra skolen og ikke så helt fornøyd ut, så gav du deg ikke før jeg hadde fortalt deg alt. Du ville alle alt bra. Det har hendt mange ganger at jeg har tenkt: "tenk å ha mamma her nå. Hun kunne sikkert ha hjulpet meg med å finne ut av ting". Alt kunne du også.

Men jeg har det bra nå. Ti år etter din død. Minnene om deg hjelper meg fremover. Og så har jeg fått en kjempefin samboer også. Han skulle du ha møtt. Tror du hadde blitt stolt av meg da. Som hadde klart å finne en so passet perfekt til meg. Han passer på meg og er snill med meg. Han har også lært meg åssen jeg skal lage sånne sider som denne. Tanken med denne var at jeg hadde en plass å gå til også, nå som jeg bor i Oslo. Får ikke gått å besøkt graven din hver dag, så da er dette det beste opp i mot det jeg kan komme på. Og vet du hva? Tenk det! Jeg fikk meg en hund til slutt! Jeg vet jeg har mast mye, både på deg og pappa for å få en hund. Mne ser i ettertid at det var lurt at jeg kanskje ventet litt.

Husker en gang også at du hadde lyst på en hund. En retriever. Vi hadde samme ønskene. Nå har jeg en svart Flatcoated Retriever. Hun skulle du også ha møtt. Da tror jeg ganske sikkert du hadde fått deg en god latter, eller tre. Savner latteren din også, jeg. I det hele tatt så savner jeg deg mye. Men det går bra. Det går bra med meg nå, mamma.
Er fortsatt like glad i deg nå som da.